Hei Marie Amanda!Jeg vil bare spørre deg om noe, og fortelle deg om noe.
Da jeg var liten holdt jeg på og dø, og vell jeg er her den dag i dag, men etter det så skjedde det noe i mitt hode som gjorde sånn at jeg ikke kunne si R, Jeg begynte og skjele og måtte begynne med briller. Oppetter de årene helt i fra 3 eller 4 klasse har jeg som sagt blitt mobbet fordi jeg ikke kunne si R og fordi jeg måtte bruke briller. De årene oppover her har vært ganske slitsomme og vannsklige for meg og jeg har ikke likt de årene i det hele tatt. Jeg har ofte tenkt sånn da jeg var mindre og hoppe ned fra et stup eller noe, men har ikke gjort det. Alt dette fordi det med mobbing, jeg har ofte grinet. Og enda blir jeg mobbet. Jeg liker ikke live mitt egentlig, I går ble jeg slått med en hard bok hardt i hode og noen tråkket på jakka mi osv med vilje. Jeg har nå vokst og blitt 15, blir 16 nå den 13 mars, men mobbingen har ødelagt meg helt og jeg er fort sånn som blir trist og lei osv.
Jeg hater alt det som skjer egentlig, for uansett hva jeg har prøvd og gjøre har det ikke nyttet. Jeg klarer på en måte ikke slutte og tenke på dette fordi det gjentar seg mye. Og det er sikkert flere andre ute i verden som også hater mobbing og sikkert har blitt mobbet eller er den som mobber… og dem har gjort så jeg ikke tørr så særlig mye og det har egentlig gjort meg veldig “Viggo” som folk kaller det.. Jeg har venne problemer (at jeg sliter og få meg venner osv), Jeg ønsker bare at alt kunne bli bra, at jeg hadde fått meg ordentlig venner osv. De fleste er sånn at de ikke vil henge med meg fordi jeg er “ikke kul nok”.. Men jeg håper på det beste hver dag til tross for at jeg våkner og tenker egentlig at jeg ikke vill opp fordi det som skjer på dagene… Tenker egentlig bare på at den dagen kan gå forbi…
Men mitt spørsmål til deg var da egentlig
Hva syns du egentlig om mobbing? Har du noen gode råd, og hva jeg kan eventuelt gjøre?. Og forresten det hadde vært utrolig korselig og få møtt deg en dag. Har alltid drømt om det egentlig. Og bli litt kjent med deg, jeg digger deg.
PS: Og jeg har bursdag i dag =P
Hei X, og gratulerer med dagen som var!
Tro det eller ei, livet er faktisk en gave, og denne gaven ble nesten revet bort fra deg når du var liten. Selv om du har vanskeligheter for å se dette, så har livet satt deg på en stor prøve, med et ønske om at du skal forstå hva livet er og hvor heldig du faktisk er som er i live fremdeles.
Vi er alle født med en sykdom som kommer til å ta knekken på oss, vi kaller det for døden. Det er ikke noe trist med døden, en av realitetene ved det å være i live, men det triste er at de fleste mennesker aldri virkelig lever…
Det er synd at ditt møte med døden så tidlig har definert deg og ditt liv så betydelig.
Livet er ingen dans på roser for de fleste, og du har opplevd mere enn din del av vanskelige erfaringer. Men gi aldri opp!!
Livet er bare mange øyeblikk, gode og vonde, oppturer og nedturer, en eneste lang berg og dal bane egentlig.
Men en liten hemmelighet som er verdt å alltid huske, er at uansett hva livet tilbyr deg, hva som blir sagt til deg eller gjort mot deg, så har du alltid et valg. Du kan selv velge hvordan du skal reagere på det som skjer deg her i livet. Ikke la andre menneskers ord og fordommer definere din virkelighet og din lykke. Vær din egen lykkes smed er det jo et gammel ordtak som heter, og dette er faktisk helt sant.
Mobbing er usselt, og de ordene som blir brukt kan bare skade deg om du lar de skade deg. Men, det er bare ord, bare du kan gjøre de til sannhet ved å faktisk tro på det som blir sagt.
I stedet for å ta til deg det som blir sagt, prøv å ha medfølelse for de som faktisk tyr til mobbing. Det er de som virkelig er tapt, små og bortkomne. Alle mennesker har et lite barn inni seg som er så fryktelig redd for at andre mennesker skal finne ut hvor liten og usikker man faktisk føler seg, og de som faktisk er de mest usikkre, er som regel de som tyr til mobbing. For å ta fokuset vekk fra seg selv, prøver de å styrke sin egen selv-følelse. Men tro meg, at for hvert eneste vonde og negative ord som blir sagt, så sårer de seg selv like mye som det de prøver å såre den som blir mobbet.
“What goes around, comes around” er faktisk helt sant..
Hadde de hatt det bra med seg selv og vært sikre på seg selv, så hadde de jo ikke hatt noe behov for å være slemme eller rakke ned på andre mennesker. Mobbing er et resultat av usikkerhet og uvitenhet.
Verden er full av usikre mennesker som knapt tørr ta en god titt på seg selv i speilet og stå for den de er og de valgene de har gjort. Ikke vær som resten av saueflokken, denne verden trenger mennesker som er med på å løfte hverandre opp, ikke holde hverandre nede.
Du har faktisk en utrolig styrke i deg, fordi du har holdt ut så lenge og du har aldri gitt opp på tross av at du har følt at alt har virket håpløst og meningsløst! De vanskelige erfaringene i livet er der for en grunn, de er der som muligheter for at du virkelig skal kunne få utviklet noen enestående kvaliteter du allerede har i deg! Tålmodighet, viljestyrke, toleranse, rådsnarhet, godhet, omsorg og forståelse…
Jeg tar av hatten for deg jeg, for det er du som virkelig er et sterkt og godt menneske!
Man høster som man sår her i livet. For å få mere glede, må du først spre mere glede. For å få respekt, må du først gi respekt.
Ha omsorg og medfølelse for de som tyr til mobbing, for det er de det virkelig er synd på, selv om det er vanskelig å forstå den.
Ikke gå ned på deres nivå ved å dyrke hat og sinne, det har vi nok av i verden. Et negativ kan bare bekjempes med et positiv…
X, du har alt du noensinne kommer til å trenge inni deg. Jeg har all tro på at ting kommer til å lysne snart, bare fortsett å være go og gjøre godt:) Ikke la tomme ord fra usikre og små mennesker definere hvordan du skal føle. Finn fram til det beste som er allerede inni deg, tørr å skinne i en ellers ganske brutal og grå verden. Ikke ta noe for gitt og vis takknmelighet for det som er. Tørr å drømme, jobb hardt for å realisere drømmene dine og gjør det meste ut av den gaven du er blitt gitt, ditt liv!
Lykke til:)
