Bryr du deg?
(genser – fam irvoll)
Jeg omgir meg med fantastiske mennesker. Jeg har bestevenner som jeg aldri vil miste. Jeg har en kjæreste som liker meg selv om jeg er cranky og sur innimellom. Jeg har en mamma og pappa som gledelig kjører inn til Oslo for å se meg eller levere ting som de har laget til meg. Jeg har venner som kjøper kinobillett til meg på dager jeg har lite penger. Jeg begynner å gråte snart, for jeg er så glad for at jeg ikke er alene.
Når man er i tenårene er det lett å føle seg alene og etter mange år med de følelsene er det deilig å endelig ha funnet sin plass og vite at alle de man omgir seg med er mennesker som kun vil deg godt. Husker ungdomsskolen hvor man var greie mot hverandre for å oppnå noe, eller på den tiden da man ikke torde å si i mot noen, fordi det sosiale på skolen var minst like viktig som karakterene.
Jeg klarte meg jo veldig fint, jeg kom meg igjennom det, men jeg vil at dere skal vite at det ikke nødvendigvis er de vennene man har på skolen man beholder resten av livet. Sånn jeg har fått erfare det, er de som er mine beste venner i dag, kvalitetsmennesker jeg har blitt kjent med og valgt å bygge vennskap med, mennesker som jeg har håndplukket utifra hvordan jeg selv er. Vennene mine er veldig like meg, både når det kommer til reaksjonsmønster, interesser og alt annet. Samtidig er vi ulike, men vi er like på de punktene venner bør være like for at et vennskap skal fungere optimalt.
Om noen hadde sagt til meg på ungdomsskolen at jeg ikke egentlig trengte å være falsk for å overleve. Eller at jentene jeg jobbet hardt for å bli venn med, ikke kom til å være vennene mine i en alder av 20, hadde jeg gitt opp og heller levd som en ensom, men ærlig ulv i de tre årene. Da kunne jeg fokusert enda mer på skolen, og mindre på det sosiale, som er en viktig del av skolen, men ikke så viktig at man skal glemme seg selv og hvem man er og står for.
Ikke vær ekkel mot jenta i klassen din som ikke er supersosial, det kan jo hende at det har gått opp for henne at hun ikke kommer til å være venninne med noen av jentene i klassen når hun blir eldre. Jeg skulle ønske at jeg var mer som den stille jenta som ikke tenkte på hva alle andre syntes, for til syvende og sist, er det ingen av de jentene som er mine bestevenner den dag i dag, det har jeg fått noen andre til å være, noen som er mye mer kvalifisert enn de jeg strebet etter å bli venn med da jeg var yngre.
Alle kan ikke like alle, og alle kan ikke være bestevenner. Thank God.
Nå er du på det stadiet der du stråler. Herlig å se deg slik!
Nora; jeg er så lykkelig og glad <3 ikke rart jeg stråler da
Flott og reflektert innlegg! Jeg føler meg litt ensom akkurat nå. Jeg er ny på en skole og går siste året av videregående. Har vel egentlig hatt problemer med vennskap helt siden ungdomsskolen.. Jeg har mange bekjente, men til nå har jeg vel egentlig ikke funnet noen nære, gode venner. Men jeg er optimistisk, og håper at det endrer seg!
Blir så glad av å lese sånn her!
Jeg har ett problem, jeg er akkuratt i den tiden hvor man er snill mot alle og falsk og alt det drama der…
Går i 9ene klasse og populæritet virker som om det er alt som teller for tiden.
Jeg er ikke spesielt populær men ikke upopulær heller!
For en liten tid tilbake så var jeg og bestevenninen min veldig god venn med den “mest populære” jenta på trinnet, noe som gjorde oss populære også, men brydde meg ikke så mye om det egentlig, men så begynte vi å krangle og da ble hun som en sånn makt sykt djevel som kun ville oss vondt, fikk alle til å hate oss osv. Det er så utrolig kjedelig at alle bare hører på det hun sier, jeg er en person som sier ifra hvis jeg ikke liker noe osv men noen ganger er ikke det så positivt og noen ganger er det, det! Men bare lurte på om noe slik har skjedd med deg eller bare vært i nesten lignende situasjon, skulle ønske bare folk kunne vokse opp å forstå.
Føler virkelig at jeg går på trinn med folk jeg ikke passer med at jeg på en måte psykisk eldre enn dem, og jeg hater det!
Ok litt mye sånn blabla her, men spørsmålet mitt er bare om er det fortsatt slik? eller har folk vokst opp å er mer selvstendig og tror mer på seg selv ?:)
Lea; Det finnes jenter som aldri vokser opp, men mitt råd til deg er å bite tennene sammen det siste året og 6 månedene og heller kjøre blanke ark på videregårnde, evt. legge ønsker om å være populær og likt på hylla og heller hente de frem om noen år og se om det betyr like mye
<3 håper ting løser deg i allefall!
Jeg elsker bloggen din, rett og slett! Du er et lyspunkt i hverdagen og du inspirerer meg på alle måter!
Så fint sagt.
Sånn der drama greier tåler jeg ikke. Har vært gjennom mye, som de aller fleste. Og heilt seriøst, hvorfor gidder folk? Skal ikke sitte her å være helt uskyldig og late som om jeg ikke har gjort noe selv, for det har jeg. Men i motsetning til andre, har jeg lært av det. Jeg holder meg heller til de vennene jeg vet jeg kan stole på, orker ikke å leve et liv som liksom skal være en slags “the hills” greie.
Selv om jeg kanskje ikke kommer til å ha de vennene jeg har idag om 20 år, vet jeg i hvertfall at jeg er fornøyd nå! 
Og det er jo det viktigste, så får fremtiden bare komme ! 
Veldig bra skrevet Marie Amanda 
Du er så herlig! hadde du gode karakterer på ungdomskolen og vg? Du virker som en så utrolig smart kvinne, men jeg vet selv at selv om man gjerne ikke mestrer fysikk og kjemi, betyr ikke det nødvendigvis at man ikke er smarte av den grunn. heh. Jeg har vell sagt dette før , men du er et stort forbilde, og jeg ser masse av meg selv i deg og din tankegang:)
kjempebra skrevet! (: respekt. du inspirerer og gir en veldig bra positiv forbildet som hjelper andre. jeg er veldig sikker på at en stor del av jentene som leser bloggen din fikk et lite smil da de leste dette innlegget
dette var veldig bra skrevet! jeg går i 9ende selv, og kjenner at jeg ikke alltid tørr og gå imot venninnene jeg har på skolen,men jeg har blitt tøffere i det siste. og det er jeg glad for. jeg er ikke sikker på om jeg kommer til og beholde alle vennene jeg har nå, det tror jeg forsåvitd ikke heller. men jeg har noen gode venner, og de skal jeg passe på at jeg har lenge! men dette er venner som jeg ikke ser hver eneste dag også. heh, men jeg litke dette innlegget veldig! elsker virkelig bloggen din!
Er veldig enig i det du skriver her, søtis.
bra skrevet:)
Kjempe fint innlegg
Og et nydlig bilde.
Stikk gjerne innom bloggen min http://www.cherrycrush.blogg.no
Ha en super kveld , og fortsett den gode bloggingen
¨
- Fast leser , Rikke <3
Du er så inspirerende! Går i 10 klasse og har det egentlig ganske fint. Til tider blir jeg utslitt av alt drama vi har her. Det er utrolig hvor mye bitching som har skjedd iløpet av disse 3 årene. Enkelte dager trenger jeg en dag fri her og der siden jeg rett og slett blir utslitt. Det er ikke helt sånn jeg vill ha det. Men jeg har det bedre nå siden jeg har begynt å være mer hjemme etter skolen og i helger. Mer megselv og ikke alltid strebe med å holde på det sosiale. Det har visst seg at jeg nesten har blitt mer sosial nå som jeg har det bedre med megselv, siden jeg bruker mer tid på å kjenne på hvem jeg er og vill være. Ser ut til at jeg blir bedre likt når jeg er megselv. Og når andre ser at jeg er glad.
Det er viktig med tid hvor du bare ikke gjør noen ting tror jeg.
Så bra skrivd, virkelig! Jeg er litt over dramaperioden nå, blir bare sliten av det, og lei meg, så har funnet ut at da er det bedre å bare holde seg utenfor, selvom ikke det er like lett det heller, alltid noen som vil blande deg inn.. Gode venner er ekte venner, som liker deg for akkurat den DU er! Tror mange har glemt det, å prøver å forandre seg/gjøre seg til for å bli likt av andre, og det gjør meg trist, for det er virkelig ikke verdt det, og det kommer sjelden noe godt ut av det heller!Er det noe jeg har lært så er det at jeg er mer enn bra nok akkurat sånn som jeg er, og er noen uenige, så er det deres problem!
Nattaklem <3
Amen!!! Love you, MA
Her jeg sagt at du er UTROLIG VAKKER?
Words of the day! Det du skriver her er noe jeg tror de fleste jenter kan kjenne seg igjen i. Har selv vært der, og etter noen år senere sitter jeg nå bare å rister på hode og angrer for at jeg ikke turte å stå i mot alt det der. Men akkurat som du sier, så sitter jeg nå igjen med de beste vennene jeg kan ha – de jeg selv har plukket ut.
du er fantastisk! godt skrevet!
Hvis jeg forsto deg rett, så mener du at du faktisk har det bedre nå enn det du hadde det på ungdomskolen og videregående? Jeg går på videregående og sliter egentlig litt med det samme. Føler meg på en måte ikke hjemme noe sted, men er redd for at jeg ikke bruker ungdomstiden min bra nok. Håper jeg også får det bedre etter videregående.
ville bare si at det var kjempe bra skrevet, og at du virker som en fantastisk person selvom jeg bare leser bloggen din
det er veldid sant det du skriver og jeg selv er så heldig at jeg har de beste vennene jeg kunne ha hatt, selv om vi kommer til å forandre oss og flytte å slike ting vet jeg at jeg alltid kan ringe de å alt vil bli som før. ville bare også si at du er utrolig pen jente og jeg syntes du skiller deg ut blant andre bloggere, både på stil og utseende 
BRA SKREVET!
Skulle ønske flere jenter i i 20-årene hadde begynt å innsett dette. Beundrer at du klarer å stå imot alt presset og fortsatt er deg selv!
Jeg gikk igjennom ungdomsskolen ganske hardt, sosialt. Ihvertfall. Fikk tilbud om å være med de populære, men sa nei. For jeg hadde venner fra før.
Etterhvert begynte noen av de vennene jeg hadde å baksnakke meg pga sjalusi. Nå sitter jeg igjen med over halvparten av vennene jeg hadde på ungdomsskolen. Har fått kontakt med noen av de jeg aldri snakket med på ungdomsskolen. Har alltid vært meg selv.
Når jeg kom på videregående, hadde jeg emo-stil. Ble mislikt med engang. Nok engang baksnakket, men hadde fortsatt venner som brydde seg og ikke var overfladisk og så annet enn stilen min.
Nå går jeg mitt fjerde år, aldri hatt det bedre, uansett om jeg har måttet avslutte skoleåret pga sykdom. Har en stil som følger moten 50% og min egen stil. De som var overfladisk på ungdomsskolen og første året på vgs, er hyggelige. Ikke alle, da. Er ikke alle som har vokst opp.
Men alt i alt, har jeg stått på mine meninger hele tiden. Merker nå at jeg har mye mer respekt. Og jeg vet hvor jeg har folk. De som dømmer etter stil og utseeende, og de som er mine ekte venner.
Greit å endelig ha overtaket!
Så nettopp de siste episodene av OsloGirls og ville bare si at du er ei så skjønn jente. Jeg leste tidligere at du var så missfornøyd med hvordan de fremstillte deg der. Men du har ingenting å bekjymre deg for. Du er utrolig skjønn og de fleste burde jo skjønne at det blir klippet slik at det er mest mulig underholdene for alle:) Du er en kul jente! Stå på:D
Helt enig. Jeg var ensom ulv, og har ikke savnet de falske ungdomskole jentene i klassen min akkurat. Venner er familien man velger selv.
Jeg var altid den stille jenta på barneksolen og ungdomsskolen. Og de fø vennene jeg hadde kjenner jeg ikke noe til dag. Prater kanskje med de vis jeg møter de på gata i den byen jeg bor i dag.
De vennene jeg har i dag fikk jeg når jeg gikk vg2. Jeg gikk bare i klasse med to av vennene mine. Men bestevenninnene mine er noen jeg selv har ønska og bygge nettverk med. Og jeg kunne aldri tenkt meg og bytte dem ut med noe eller noen. Og vis noen skjer med en av dem kommer hele verdenen min til og briste. For de er så viktige for meg.
Så var veldig fint det du hadde skrivet.
Takk!
WORD! Utrolig fint skrevet, oppmuntrende selv for en 22 åring som nettopp har startet i ny jobb med jenter som er heeeeelt ulike av meg selv, haha.
And thank GOD as you say for those GOOD friends that are on your own level.
<3