Da jeg fikk noe nytt av mamma eller pappa da jeg var yngre og gikk på skolen, ville jeg alltid ha det på meg eller med meg dagen etterpå. Da de spurte meg om noen hadde kommentert det, eller sagt at det var fint, måtte jeg juge til de. Jeg løy og sa at alle hadde sagt at det var fint, bare for at de skulle bli glade. Sannheten var at ingen noen gang la merke til at jeg hadde nye ting, ingen kommenterte det, men jeg var stolt uansett, og spesielt siden jeg hadde fått det av mamma og pappa.
Sånne minner som dette kom frem da jeg begynte å skrive om min tid på ungdomsskolen, vonde minner som jeg egentlig har fortrengt men som kommer tilbake. Jeg liker ikke å rippe opp i fortiden min, det gjør altfor vondt, håper dere skjønner det.
Nå er jeg ferdig, jeg gidder ikke diskutere dette lenger, jeg hadde det vondt, jeg har tilgitt og glemt, nå er det på tide at dere også gjør det.
Du er ikke alene om å ha opplevd det.
Jeg syns det er skikkelig vondt å høre om fortiden din, Marie, men jeg beundrer deg for du er så sterk.
Elsker bloggen din, og hadde aldri i livet trodd at du hadde en så forferdelig fortid. Lykke til videre. DU ER KUL!
;D
Du er så pen
du er så sterk! <3
du gikk på hebekk barneskole? og ski ungdomsskole? jeg gik i 1.klasse når du gikk i 7.klasse og jeg husket at jeg syntes du var så pen og du virket snill. jeg missunte henne som fikk deg som fadder.
Jeg er sikker på at det var mange som så det, de var bare sjalu. Slik var det iallefall med meg!!
Å! Så trist å lese.. Det vekker en del minner fra min tid på barne skolen og ung. skolen. Jeg var en av de stille som gikk for det meste for meg selv. Ble holdt utenfor klassefester osv. i 8 klasse var det noen jenter som gikk i klassen min, de latet som om de ville være venn med meg. Vi leide film og kjøpte snop for mine penger. Da vi kom hjem til meg for og se filmen satt de sammen og spiste snopet og lo sammen og hadde det gøy, mens jeg satt bak helt alene. Neste dag var mamma og pappa gått på jobb. Jentene begynte og slå meg, sparke meg, kaste ting som var mine ut vinduet og ødla dem. Hun ene slo meg så hardt i halsen at jeg mistet pusten! jeg hadde fått blåmerker og blødde. Men de bare gikk! Neste dag så latet de som ingen ting.. Det er masse annet også, men orker ikke og nevne det!! Men nå i dag så har jeg heldigvis gode venner, men sliter fortsatt med meg selv! Jeg har nok verdens dårligste selvtillit!
- Sorry for lang kommentar. Ps: Jeg digger stilen din
hvor har tatoveringen på armen din blitt av?
DU ER NYDELIG, MA
Hei, liker bloggen din veldig godt! Du virker om en sterk person. Jeg har også opplevd slike vonde ting, slik som hvis mamma tilfeldigvis hadde kjøpt en genser til meg som var lik som en av de jentene i klassen så fikk jeg høre det på fysisk og psykisk.. Men idag, har jeg verdens beste venner, og nå har jeg ett klesskap som alle misunner MEG for! De ifra skolen har jeg kvitta meg med for LEEENGE siden! Vær sterk, tro på deg selv, uansett hvor tungt ting skulle se ut når man opplever noe sånt, så vit at det er alltid lys i tunnelen =). Og jeg må også beklage for langt innlegg
var bare så inspirerende innlegg 
Du er ei fin jente. Ingen vits i å tenke på fortiden, det tar deg ingen steder.
Håper resten av helgen din blir fin!
Det er så sterkt å lese om hvordan du hadde det før. Jeg får vondt i hjertet mitt av å lese slike ting om mobbing.
Det som er så flott er at du har kommet deg ut av det og at du har tilgitt mobberne. Det er så utrolig voksent og fornuftig.
Love u!
Aww, Marie, lei for at du hadde det sånn.. =/ Jeg også hadde det som deg på ungdomsskolen. Det er heldigvis litt bedre på videregående da. Veldig fint bilde forresten!
vakkert bilde!
Fint bilde av deg! =) og du er ei sterk jente