Det var et eneste stor kaos på flyplassen da jeg skulle dra hjem i dag, høylytte norske familier med hysteriske mødre, forlegene døtre, oppgitte fedre og klissete kjærestepar som luktet My Little Pony. Heldigvis for meg hadde jeg kun håndbagasje, så jeg slapp å sjekke inn bagasjen min og kunne derfor ta det helt med ro i innsjekkingskøen. Pappa og jeg kjørte rundt på moped helt til det var 30 minutter til flyet skulle gå. I sikkerhetskontrollen sto det et par stykker og holdt av plasser til sine medreisende solbrune, veltrente Skiathosturister som kom ramlende etter altfor sent, de var altfor opptatte av å rekke flyet til at de la merke til at guttene i sikkerhetskontrollen lo og pekte på de. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal stresse med å komme først på flyet, man kommer jo ikke hjem til Norge noe fortere enn noen andre uansett.
Det som er deilig med å reise alene er at man kun har seg selv å tenke på. Jeg synes at det er veldig fint å reise med mamma og pappa også, men det er kanskje fordi de tar det like med ro som meg selv. Og jeg er ikke minst veldig glad for at familien min ikke løper frem og tilbake gjennom sikkerhetskontrollen fordi de har glemt å kjøpe suvernier og dilldall.
Jeg har jo flydd denne ruta så utallig mange ganger, har ikke telling en gang men det er snakk om hver eneste sommer hele livet mitt, så la oss si at jeg har gjort det 20 ganger. Pappa som bare skulle følge meg til flyplassen og jeg visste derfor godt hva som ventet oss da vi kom frem, så vi kjørte en liten tur rundt på øya og jeg rakk til og med å få med meg at flyet mitt landet. Skal vise dere en film av det så dere skjønner hva jeg egentlig mener.
Lykken er å komme på et fly der alle charterturistene er stuet bakerst i flyet. Enda mer lykkelig ble jeg da det viste seg at flyvertinnene var av den snille og blide sorten, det er ikke ofte at skjer på sånne flyvninger. Det beste var da jeg innså at damen i innsjekken ga meg de beste plassene i hele flyet. Hun takket meg og ble glad da jeg sa at jeg kun hadde håndbagasje og det var vel det som gjorde at hun valgte å gi meg tre seter for meg selv nesten helt fremst i flyet. For meg, som de siste 17årene har flydd med mamma og pappa og alltid blitt plasset i midten mellom de, var det veldig deilig å kunne sitte i midten uten noen rundt meg.
Jeg ble i så godt humør av å endelig kunne slappe av under en flytur at jeg prikket ekteparet foran meg på skulderen og sa at de mer enn gjerne kunne lene setene bakover. Da damen bak meg kalte på flyvertinnen for å fortelle at hun ikke hadde fått mat, hvorpå de fant ut at det er tomt, snudde jeg meg og ga henne muffinsen jeg egentlig skulle spise til teen min.
Da maten var fortært kunne jeg legge meg ned og sove de resterende timene.
SAS, I had a very pleasant flight.

Her jeg jeg, foran flyet som 30 minutter senere brakte meg hjem til Norge.