Oslo Fashion Week Part 5.

Hotte Jenny er desidert Norges fineste babe.

Mari og søsteren hennes(t.v) som jeg ikke har sett på altfor lenge.

Skoene til Mari og syrran.

Oslo Fashion Week Part 4.

I <3 Vixen.

Erik, the one and only, se så fin tee han har.

Lille Gunnestad. (Hilsen gamla)

Nydelige Sandra og stylist Amar Faiz.

Jeg kan dø litt for denne catsuiten fra WeSC.

Erik, my love.

Superhotte Andreas var også der.

Maren fra Lee var også der, det var så godt å se henne igjen.

Oslo Fashion Week part 3.

DAGBOKEN.

Det er ikke ofte jeg skriver om familien min, men i dag er det noe som bare MÅ ut. De siste ukene har både mormor, fetter #1 og fetter #2 hatt bursdag. Jeg som bor i Oslo og har mye å gjøre trenger å vite et par dager i forveien når ting skjer og når bursdager feires. Det er da ikke unaturlig er det vel? Uansett, mormor hadde bursdag for noen uker siden, og da fikk jeg beskjed søndag kveld om at det var bursdag dagen etterpå, søndag morgen hadde jeg takket ja til å være gjest på NRJ, så da fikk jeg ikke dratt i den bursdagen.

Fetteren min feiret sin bursdag tirsdag denne uken, og da ringte pappa mandag kveld og spurte meg om jeg ville være med, enda jeg hadde sagt i fra i flere ganger om at om jeg skal være med i en bursdag trenger jeg å vite det minst 1-2 dager før. Det er ikke barebare å reise fra Oslo til Ski midt i uken når jeg har avtaler som jeg da må avlyse.

Siste bursdag var nå i dag, fetteren min, Lars skulle feire dagen sin, noe jeg fikk beskjed om for noen dager siden, det jeg ikke fikk info om var når denne bursdagen skulle finne sted. Jeg sendte mld til mamma i går ettermiddag, der jeg sa at jeg ikke hadde mer batteri, og at jeg hadde planer for lørdagen. Ettersom jeg ikke fikk mld før klokken 11 i dag(da sov jeg såklart med mobilen AV fordi jeg ikke hadde batteri), så fikk jeg ikke dratt i den bursdagen heller.

Jeg er så lei av at mamma og pappa gjør at resten av familien ser på meg som en idiot fordi jeg aldri dukker opp, det er jo ikke min skyld og jeg gidder ikke være med på dette lenger. Unnskyld fettere, mormor og alle andre som dette går utover, jeg kan ikke noe for at jeg allitd blir informert for sent.

Irritabel.

Det er endel som irriterer meg nå, og selv om det er enda flere ting som gjør meg glad enn ting som irriterer meg så skal jeg fokusere på det negative og foretelle dere hva som får meg til å dra meg i håret og ville spy ut av vinduet på alle kvalmingene som går forbi.

1. Jeg irriterer meg grønn over folk som legger meg til på facebook, venter noen uker, og så spør, “hei hvem er du?” Jeg trenger vel ikke forklare hvorfor dette irriterer meg gjør jeg?

2. Grupper som denne. Ikke bare er det irriterende å se alle som faktisk blir med i den, men det er også irriterende å få invites til gruppen hele tiden. Jeg liker Hanna Montana og jeg elsker Miley Cyrus og jeg liker ikke banan.

3. Mennesker. Ikke alle, men noen mennesker irriterer meg, spesielt de som ikke enda har skjønt at folk må få gå AV bussen før de kan gå på. Det samme gjelder trikk og tbane. Neste gang dytter jeg deg.

4. Meg selv. Jeg er irritert på meg selv for at jeg fokuserer på negative ting og ikke bra ting som blomster, kjærleik, kyssing, hender, soling, bading og myggnetting. Jeg reiser snart for pokker, jeg burde være glad.

Score.

Dagboken del 3

11:59 - Jeg avslutter en telefonsamtale med mamma. Har nettopp fortalt henne at jeg er kvalm og dårlig at alle dagens planer har blitt avlyst og jeg er på vei hjem til den varme(ja, den er varm nå) leiligheten min. (Pluss at jeg må spy som bare søren)

12:00 – 37 Nydalen – 1 minutt. Yes, ganske heldig i dag Marie.

12:02 – 27 Nydalen – 3 minutter. Jeg ser på klokken, og prøver å huske tidstabellene i hodet. Det går ikke. Jeg tar skjerfet rundt hodet, lukker boblejakken ordentlig og ringer Magnus.

12:04 – Magnus klarte å distrahere meg fra å vente på bussen, og da han har lagt på ser jeg at det står 8 minutter til bussen kommer. Jeg begynner nesten å grine og går inn på Glasmagasinet.

12:08 – Det har fortsatt ikke kommet noen buss. Jeg går ut for å se hvor lenge det er, og nå står det “nå”. There is a God, tenker jeg mens jeg smiler litt for meg selv. Så feil kan man ta, jeg rekker såvidt å blunke før “NÅ” blir erstattet med “13″ . TRETTEN FUCKINGS MINUTTER TIL BUSSEN KOMMER, OG JEG ER SPYSYK OG VIL HELST BARE KASTE OPP HJEMME PÅ BADET MITT.

12:09 – Jeg går rundt på bussholdeplassen, sjekker nå bussen egentlig skulle ha vært her. Kjenner at jeg nå begynner å bli irritert på alt og alle. Damen bak meg med rosa fløyelsjoggebukse og militærjakke er et offer for intens stirring. Jeg smiler, ler for meg selv, og stirrer om hverandre. Hun fikk i allefall tiden til å gå.

12:14 – Bussen har fortsatt ikke kommet, jeg har gitt opp tallene som visstnok skal fortelle meg hvor lenge det er til jeg kan begynne å telle ned minutter til jeg kan spy i min egen do. Det eneste jeg klarer å tenke på er å kaste opp, jeg vil helst kaste opp på dama med rosa joggebukse, men innser at det ikke er en veldig god idé.

12:18 – Jeg går inn på Glasmagasinet igjen, og får beskjed av en vekter om at om jeg ikke skal handle(”Dette er ingen varmestue”), så kan jeg ikke stå inne. Jeg ga han fingeren, spurte om han ville at jeg skulle kaste opp på han og ble stående.

12:19 - Vekteren har klart å kaste ut alle som ikke er lovlydige borgere, og jeg og et par gutter med dreads står igjen. Han ser på meg, jeg mumler noe om tyttebærpoliti før jeg forlater åstedet.

12:21 - Heldigvis har Glasmagasinet fler enn én inngang, jeg bestemmer meg for å gå inn en av sideinngangene, men der blir jeg stoppet av en gammel dame, “vi får ikke stå inne, du var der da beskjeden kom” . Jeg kjenner at det koker inni meg, den gamle damen hadde fortjent litt oppkast på den fine pelskåpen sin, men gamle damer krangler man ikke med. Jeg smilte, sa at jeg frøs, men at hun hun kunne stå ute, skulle jeg gjøre det og.

12:22 – Jeg løy, ikke faen om jeg skal stå ute i den ekle kulden, Narvesen next. “Do må kjåpe no åm du skal vare har.” , jeg hadde lyst til å spørre om han hadde oppholdstillatelse, men så kom jeg på at jeg ikke er rasist på noen måte, og selv om det hadde vært morsomt å se hva han svarte, så hadde det vært veldig evil.

12:24 – Har fortsatt ikke kjøpt noe på Narvesen, mannen i kassa begynner å bli sur. Sier et par ting til meg som jeg ikke helt klarer å oppfatte fordi jeg hakker tenner og svelger spy om hverandre.

12:25 - Jeg tar ut 300,-, går ut på stortorvet, bort til taxiholdeplassen og der var det bare en taxi. YES! Jeg åpner døren, setter meg inn, men lenger kommer jeg ikke før taxisjåføren nærmest kaster meg på huet og rævva ut. “Jai har lunsj” sa han med kebab i munnen. Langefingeren får lufte seg for 2. gang på 10 minutter og jeg geiper til og med til han før jeg ringer Oslo Taxi.

Til deres informasjon var det ikke én eneste ledig taxi som kjørte forbi stortorvet da jeg sto der. Og om du lurer på hvorfor jeg ikke gikk fra sentrum til St.hanshaugen… 1.Fordi jeg er lat. 2.Det er oppoverbakke. 3.jeg hadde kalde tær. 4.spydd 5 ganger i dag og følte meg ganske elendig ellers. 5.Det var sctøggkaldt.

12:30 – Etter 5 minutter i telefonkø legger jeg på, banner høyt for meg selv et par ganger og bestemmer meg for å ringe mamma.

12:31 - Mamma roer meg ned på telefonen, sier at jeg godt kan spy i en søppelbøtte om jeg må, jeg nekter.

12:34 – Med mamma i telefonen får jeg øye på en ledig taxi, legger på med mamsen fordi jeg ikke kan multitaske og løper over hele jævla Stortorvet for å få tak i den. Vi er fler om denne taxien, en dame i 50årene strekker ut armen, jeg løper forbi henne, åpner taxidøren(nesten i fart) snubler inn og viser fingeren for 3. gang i dag når taxien kjører av gårde.

12:43 - Endelig utenfor leiligheten, taxisjåføren ser at jeg er dårlig, sier at turen koster 50 kr og ønsker meg en fin dag.

There is a God.

I følge rutetabellen skulle det ha kommet fem busser på den tiden jeg sto på Stortorvet, men det var ikke EN eneste buss som dukket opp. Latterlig.

Fuck bussholdeplassen, fuck Glasmagasinet, fuck bussen. Jeg vil bare hjem og spy.

1 minutt, meg i rævva.

( Disse historiene er fiktive og har ingenting med virkeligheten å gjøre. )

Dagboken del 2.

Jeg har forstått det sånn at min historie om en fyr jeg jobbet med før, var litt for hardcore for noen av dere. Mange fikk et helt annet syn på meg etter det, og det skal dere få ha, jeg liker ikke å bli tråkket på og jeg elsker hevn.

Da jeg sto i dusjen i dag tenkte jeg at jeg skulle foretelle dere en annen historie, siden jeg fjernet den forrige. Denne historien handler derimot om en gutt. En gutt jeg er glad i og bryr meg om, men som tilfeldigvis ble et offer for min hevnlystenhet/ubevisste hevlystenhet. Jeg visste ikke hva slags “pain” jeg hadde påført han før etterpå. Jeg liker ikke å være nest best, jeg hater å vite at det er en annen jente i stedet for meg eller at jeg blir nedprioritert for en annen jente.

En liten forhistorie følger såklart med her: Denne fyren jeg nå skal skrive om, er en jeg har kyssa litt med før og absolut en gutt jeg bryr meg om og har respekt for, men jeg forventer respekt tilbake, og når folk failer med å respektere meg og mitt så skjer det en eller ennen kortslutning i meg. Underbevisstheten min jobber for meg, og jeg slipper å løfte en finger.

En drøy uke før det jeg skal fortelle fant sted, hadde jeg besøk av denne fyren. Og tro meg, min intensjon for dette besøket var ikke at han skulle komme ned i buksene mine, noe han heller ikke gjorde, for min åpningsreplikk i telefonen da jeg inviterte han var “Jeg er sånn halvveis keen på en fyr, bare så du vet det.” For han(han fortalte meg det i etterkant) betydde dette no go, og derfor skjedde det ikke noe annet enn at vi satt og snakket hele kvelden før han måtte dra. Null flørting, bare vennesnakk.

Denne gutten har et svært attraktivt ytre, og derfor så det hele resulterte i at jeg sendte en litt klissete sms til han da han hadde dratt, spurte om han kunne komme tilbake osv osv osv. Jeg fikk et surt svar om at man ikke åpner en samtale med at man er hypp på en annen om jeg egentlig ville kysse litt med han når han var her. La gå, jeg var dust og  dreit meg ut. Derfor invitere jeg han på nytt en drøy uke senere, denne gangen innledet jeg ikke samtalen med at jeg var hypp på noen, uten at det var bevisst, jeg visste jo at han visste det.

Da jeg våknet opp den dagen han skulle komme til meg(jeg ville bare ha vennebesøk og var ferdig med klisset mitt), fikk jeg beskjed om at han først skulle til noen venner, og så skulle han møte en jente for så å dra hjem til seg selv med henne. Det hørtes greit ut, helt til jeg fant ut at middagen var klokken 18:00 og han skulle treffe “venninnen” sin klokken 21:30. En vennemiddag for meg varer som regel i ca to timer om man klarer å stikke tidlig, og det betyr at han ville ha vært her ca rundt 20:30. Det hadde gitt han en liten time her, før han igjen måtte dra for å jokke på en chick.

Jeg bestemte meg for å ringe han, vi er jo venner, og venner bør være ærlige med hverandre.
MA: “Jeg synes at det er råttent av deg å ditche vår avtale til fordel for en bootie call, kjære deg.”
XX: “Ja men hun kommer med toget, og det tar 1 time, og så bruker hun 1 time fra huset sitt til togstajsonen etc….”
MA: “Ok, men jeg orker ikke at du bare kommer innom her i en time, da kan jeg lage andre planer.”
XX: “Ok, men jeg hade avtalt dette for lenge siden bla bla bla.”
MA: “Ja, men jeg orker ikke å føle meg som en bootiecall, for at du bare skal stikke, og ta med deg en chick hjem for å ligge med henne. Det er råttent mot meg, og det er råttent mot den stakkars jenta.”
XX: “Ja men…..åh jeg ringer deg etterpå”

På dette tidpunktet innså jeg at om han ditchet en booticall for å komme til meg så var han en keeper.

Et par timer senere ringte jeg han, og fant ut at han hadde avlyst bootiecallen for å crache på min sofa. (det er ofte det skjer her hos meg, for ingen som bor utenfor oslo gidder å ta siste toget/bussen hjem i denne kulden) Det begynte å bli sent, klokken nærmet seg 20:00 og jeg ringte han for å høre hvor han hadde tatt veien. Sånn jeg forsto det så skulle han snike seg ut av middagsselskapet relativt tidlig, og derfor var 20:00 ganske sent for en som hadde ventet siden klokken 18:00.

Langeviseren beveget seg sakte men sikkert nedover, og klokken hadde for lengst passert 20:00. Jeg ringte han, og fikk beskjed om at de ikke hadde begynt å spise enda. Jeg tenkte tilbake på hva han hadde sagt tidligere på dagen om å dra fra et middagsselskap:“Kommer med èn gang jeg har spist ja, drar den klassiske “whops, look at the time”.

Jeg sendte han en tekstmelding: “Du trenger egentlig ikke komme altså, for det begynner å bli sent.Vi tar det en annen dag.:) “

Jeg fikk ikke svar. Mobilen forsvant på et eller annet tidspunkt og før klokken rakk å bli 22:00 var jeg langt inne i drømmeland. Da jeg våknet opp dagen etterpå, fant jeg ut at jeg hadde sovet i 13 timer og jeg følte meg ganske uthvilt. Jeg gikk bort til vinduet mitt, kikket ut og ned foran hoveddøren. Ok kan lå ikke der ihjelfrosset, jeg kunne slappe av.

Facebook next… Ingen action fra hans side, han hadde det nok bra, og han hadde nok endt opp med å dra hjem med dama han skulle ha med hjem for å knulle.(unnskyld ordbruken) Etter et par timer fikk jeg en melding på inbox. “OK? Så jeg ditcher den andre avtalen, jeg går fra føkkings Vika opp til deg, og du har klart å loke mobilen, så jeg må gå ned igjen gjennom sentrum og sove på sofaen til eksen som stod opp typ 7 i dag? Kansje jeg like gjerne skulle droppa det, ja.”

Jeg så for meg hva som kunne ha ventet meg utenfor vinduet mitt da jeg våknet, en blåfrossen kjekkas med sikkel og spytt ut av munnen, død. Puh, glad det løste seg. Jeg svarer han:“Jeg sendteeeeee jo sms da jackassssssssssss. lenge før du gikk hit.” Svaret kom bare et par sekuder senere. “Du spurte om vi skulle ta det en annen dag, du sa ikke vi skulle ta det en annen dag. Ikke. Bootycall. Meg. Igjen.”

Harde ord på slutten der. Ikke. Bootiecall. Meg. Igjen.

Det var ingen bootiecall, jeg ble bare gira av tanken om at han ditchet en bootiecall for å henge med meg, uten at jeg egentlig hadde tenkt til å ligge med han eller noe som helst. Det betyr at jeg er kulere/penere enn 1. valget hans. Noe som gjorde meg til hans 1.valg. Utifra han han skriver, så trodde han jo at han var en bootiecall. I win.

Jeg svarte han: “Du er ikke noen bootycall så slutt å furte. og jeg sovnet før 22:00 i går”

Han var rask på avtrekkeren: “Awkai, da. Jeg stod lissom utafor som en annen brødjøde og frøys nesten tissen av meg.”

Jeg måtte le litt, han er funny, og sjarmerende, og jeg har vært idiot mot han. Gud så råtten jeg kan være, men heldigvis har jeg lært og jeg håper at dere lærer av dette og. Ikke bootiecall en som ikke er en bootiecall.

( Disse historiene er fiktive og har ingenting med virkeligheten å gjøre. )

Dagboken del 1.

Jeg tenkte kanskje at dere ville høre om en jeg jobbet med for lenge siden. Av alle de herlige menneskene som jobbet der, var han helt klart den som var minst sosialt utviklet. Allerede før jeg hadde truffet han, hadde jeg fått høre om han. Hvordan han dyttet folk rundt, tråkket på de og konstant slang dritt til sine medarbeidere. Jeg fikk vite at det var få som likte han, men at ingen ville ta igjen, fordi han alltid fant på noe faenskap tilbake.

Jeg var med andre ord forberedt på all dritten hans.

Da jeg så han første gang, ble jeg overrasket, de sa at han kunne fremstå som veldig kjekk og sjarmerende, men jeg skjønner ikke helt hva som er sjarmerende med en stutttjukk liten kropp som umulig kan være høyere enn 169, 5-9dagersskjegg og konstant trøtte og søvnige øyne. I tillegg har han en talefeil, som gjør at jeg virkelig hater bokstaven R.

Mange av dere synes sikkert at jeg er en idiot fordi jeg skriver dette her, og for at jeg forteller dere om dette. Men det er lenge siden, og det er en utroig morsom historie om humoren din er på linje med min. Heldigvis skal jeg aldri se denne fyren igjen, ikke med mindre jeg vil, og bestemmer meg for å oppsøke min gamle arbeidsplass.

Mandag: Han sparket en fotball i hodet mitt da han gikk forbi. Lo litt for seg selv, gikk inn på toalettet, ble borte i nesten 10 minutter, før han kom ut igjen. Hvem bruker 10 minutter på noe annet enn å tisse? Ok, jeg bæsjer kanskje ikke på jobb, men nesten alle gjør det, og for guds skyld, gjør det i skjul da. Når han kom ut spurte han meg hva som skjedde  bloggeverden. Jeg ignorerte han og da han rundet hjørnet høret jeg han prompe. Denne fyren eier virkelig ikke skam.

Fredag: Han gikk forbi, spurte hvordan jeg hadde det, for så bryte ut i en liten ironisk latter og si ;”nei vent, jeg har ikke tid til å høre svaret ditt”. What a jerk. Hva feiler det han? En annen jeg jobbet med kom bort til meg rett etterpå, hun hadde hørt hva han sa, og dette var midt oppi den tiden hvor de skulle ha nedskjæringer på jobben. “jeg håper at det er han som må gå.” . Det var det flere som hørte, jeg gikk fra hele samtalen, men de sto og snakket om at han burde gå frivillig. Nok en gang bevist at ingen tålte trynet hans.

Mandag: Han slenger igjen en eller annen kommentar som ikke helt passet seg. Det grenset nesten til trakkassering. Jeg fortalte han hvor lei jeg var av at han maste hele tiden, og ba han om å slutte. Da presterte han å si “Vel, jeg liker deg egentlig det er bare min måte å være på.” Ok, det er hans måte å være på, men det er ikke sånn jeg vil at folk er mot meg. “Enten slutter du å være ekkel, eller så kan du jo bare slutte å snakke til meg.” Dette var warning nummer 1.

Onsdag: Jeg satt i kantinen, han gjorde narr av meg som han alltid gjør. “Du er så ung, du er så liten, bla bla bla” “Klarer du det da? Du som bare er fjortis?” Selv om jeg egentlig hadde lyst til å si at en mann som han, på tross av sin ganske unge alder, aldri ville få seg noe annet enn det stygge neket han dater fra før. Oh yes, I’ve seen pictures. “Du trenger ikke å si noe om du ikke vil.” kom det ut av meg. Samtlige ved bordet begynte å le, han ene lo så eplejuicen nesten sprutet ut av nesen hans.
En av jentene rundt bordet sa:”Du sier det vi ikke tør å si”. Han holdt kjeft, og vi satt og lo av han etterpå.

Tirsdag: Jeg sto ved kaffemaskinen, han kom gående med en kaffekopp i hånden, men som den dorotta han er så gikk han såklart inn på do, MED koppen. Jeg skjønte at han skulle komme for å hente mer, så jeg fylte opp en helt ny kopp til han, og tenkte at jeg kunne bruke det at han hadde hatt med koppen inn på do som en unnskyldning. Han beit på uten at jeg trengte å unnskylde meg. Han tok i mot kaffen. For hans del, for min del og for deres del, skal jeg ikke si hva jeg hadde gjort med den kaffen. Ingenting skadelig, giftig, ulovlig el. Bare ren og kjær hevn.

Mandag: Lenge siden jeg hadde sett han nå. Trodde at han hadde tatt hintet, men den gang ei. Nok en gang passerer han meg, med det ekle smilet sitt, sovehår, skrukkete klær og altfor mye skjegg. “Du er liksom KID’n her du”. Skulle tro at han ble seksuelt opphisset av å kalle meg kid, liten etc hele tiden. Jeg tar meg jo ikke nær av det, jeg synes at det er helt OK å jobbe i samme selskap som en rotte med BA i Markedskommunikasjon fra BI mens jeg enda var i tenårene. Vi tjente det samme, jeg gjorde mindre enn han, og det var kanskje derfor han var så sur hele tiden. Heldigvis hadde jeg fri dagen etter.

Onsdag: “Hvordan er det å være KID’n her a?” IGJEN. Når skal han slutte? (Jada, han går fortsatt på toalettet én-to ganger om dagen.) “Jeg liker det jeg.” . Han gliste og gikk sin vei. For mange av dere er det kanskje vanskelig å forstå hvor ubehagelig jeg synes at det er at denne grisen snakket til meg hele tiden, men om dere hadde vært i min situasjon hadde dere skjønt det. Litt senere samme dag hadde jeg en status på facebook, som for alle som leste den og kommentarene under, var ganske klart at var en qutoe fra en bok. Maren og jeg snakket til og med om forfatteren i kommentarene under statusen. Likevel klarer dette fehuet å få seg til å skrive “Sitter du og googler ting å skrive på facebook eller?” (dette betyr forresten at neket er så opphengt i det jeg gjør at han faktisk kopierte setningen, limte den inn på google, og fant ut at det var fra en bok. MENS han var på jobb. Du kaller det multitasking, jeg kaller det å være opphengt i noen). Jeg hadde fått nok, en telefonsamtale senere der jeg oppfordret han om å aldri kommentere facebooken min, eller snakke til meg in real life igjen.

Jeg tipper han lurer på hva jeg gjorde med kaffen hans.

( Disse historiene er fiktive og har ingenting med virkeligheten å gjøre. )