Dagboken del 2.

Jeg har forstått det sånn at min historie om en fyr jeg jobbet med før, var litt for hardcore for noen av dere. Mange fikk et helt annet syn på meg etter det, og det skal dere få ha, jeg liker ikke å bli tråkket på og jeg elsker hevn.

Da jeg sto i dusjen i dag tenkte jeg at jeg skulle foretelle dere en annen historie, siden jeg fjernet den forrige. Denne historien handler derimot om en gutt. En gutt jeg er glad i og bryr meg om, men som tilfeldigvis ble et offer for min hevnlystenhet/ubevisste hevlystenhet. Jeg visste ikke hva slags “pain” jeg hadde påført han før etterpå. Jeg liker ikke å være nest best, jeg hater å vite at det er en annen jente i stedet for meg eller at jeg blir nedprioritert for en annen jente.

En liten forhistorie følger såklart med her: Denne fyren jeg nå skal skrive om, er en jeg har kyssa litt med før og absolut en gutt jeg bryr meg om og har respekt for, men jeg forventer respekt tilbake, og når folk failer med å respektere meg og mitt så skjer det en eller ennen kortslutning i meg. Underbevisstheten min jobber for meg, og jeg slipper å løfte en finger.

En drøy uke før det jeg skal fortelle fant sted, hadde jeg besøk av denne fyren. Og tro meg, min intensjon for dette besøket var ikke at han skulle komme ned i buksene mine, noe han heller ikke gjorde, for min åpningsreplikk i telefonen da jeg inviterte han var “Jeg er sånn halvveis keen på en fyr, bare så du vet det.” For han(han fortalte meg det i etterkant) betydde dette no go, og derfor skjedde det ikke noe annet enn at vi satt og snakket hele kvelden før han måtte dra. Null flørting, bare vennesnakk.

Denne gutten har et svært attraktivt ytre, og derfor så det hele resulterte i at jeg sendte en litt klissete sms til han da han hadde dratt, spurte om han kunne komme tilbake osv osv osv. Jeg fikk et surt svar om at man ikke åpner en samtale med at man er hypp på en annen om jeg egentlig ville kysse litt med han når han var her. La gå, jeg var dust og  dreit meg ut. Derfor invitere jeg han på nytt en drøy uke senere, denne gangen innledet jeg ikke samtalen med at jeg var hypp på noen, uten at det var bevisst, jeg visste jo at han visste det.

Da jeg våknet opp den dagen han skulle komme til meg(jeg ville bare ha vennebesøk og var ferdig med klisset mitt), fikk jeg beskjed om at han først skulle til noen venner, og så skulle han møte en jente for så å dra hjem til seg selv med henne. Det hørtes greit ut, helt til jeg fant ut at middagen var klokken 18:00 og han skulle treffe “venninnen” sin klokken 21:30. En vennemiddag for meg varer som regel i ca to timer om man klarer å stikke tidlig, og det betyr at han ville ha vært her ca rundt 20:30. Det hadde gitt han en liten time her, før han igjen måtte dra for å jokke på en chick.

Jeg bestemte meg for å ringe han, vi er jo venner, og venner bør være ærlige med hverandre.
MA: “Jeg synes at det er råttent av deg å ditche vår avtale til fordel for en bootie call, kjære deg.”
XX: “Ja men hun kommer med toget, og det tar 1 time, og så bruker hun 1 time fra huset sitt til togstajsonen etc….”
MA: “Ok, men jeg orker ikke at du bare kommer innom her i en time, da kan jeg lage andre planer.”
XX: “Ok, men jeg hade avtalt dette for lenge siden bla bla bla.”
MA: “Ja, men jeg orker ikke å føle meg som en bootiecall, for at du bare skal stikke, og ta med deg en chick hjem for å ligge med henne. Det er råttent mot meg, og det er råttent mot den stakkars jenta.”
XX: “Ja men…..åh jeg ringer deg etterpå”

På dette tidpunktet innså jeg at om han ditchet en booticall for å komme til meg så var han en keeper.

Et par timer senere ringte jeg han, og fant ut at han hadde avlyst bootiecallen for å crache på min sofa. (det er ofte det skjer her hos meg, for ingen som bor utenfor oslo gidder å ta siste toget/bussen hjem i denne kulden) Det begynte å bli sent, klokken nærmet seg 20:00 og jeg ringte han for å høre hvor han hadde tatt veien. Sånn jeg forsto det så skulle han snike seg ut av middagsselskapet relativt tidlig, og derfor var 20:00 ganske sent for en som hadde ventet siden klokken 18:00.

Langeviseren beveget seg sakte men sikkert nedover, og klokken hadde for lengst passert 20:00. Jeg ringte han, og fikk beskjed om at de ikke hadde begynt å spise enda. Jeg tenkte tilbake på hva han hadde sagt tidligere på dagen om å dra fra et middagsselskap:“Kommer med èn gang jeg har spist ja, drar den klassiske “whops, look at the time”.

Jeg sendte han en tekstmelding: “Du trenger egentlig ikke komme altså, for det begynner å bli sent.Vi tar det en annen dag.:) “

Jeg fikk ikke svar. Mobilen forsvant på et eller annet tidspunkt og før klokken rakk å bli 22:00 var jeg langt inne i drømmeland. Da jeg våknet opp dagen etterpå, fant jeg ut at jeg hadde sovet i 13 timer og jeg følte meg ganske uthvilt. Jeg gikk bort til vinduet mitt, kikket ut og ned foran hoveddøren. Ok kan lå ikke der ihjelfrosset, jeg kunne slappe av.

Facebook next… Ingen action fra hans side, han hadde det nok bra, og han hadde nok endt opp med å dra hjem med dama han skulle ha med hjem for å knulle.(unnskyld ordbruken) Etter et par timer fikk jeg en melding på inbox. “OK? Så jeg ditcher den andre avtalen, jeg går fra føkkings Vika opp til deg, og du har klart å loke mobilen, så jeg må gå ned igjen gjennom sentrum og sove på sofaen til eksen som stod opp typ 7 i dag? Kansje jeg like gjerne skulle droppa det, ja.”

Jeg så for meg hva som kunne ha ventet meg utenfor vinduet mitt da jeg våknet, en blåfrossen kjekkas med sikkel og spytt ut av munnen, død. Puh, glad det løste seg. Jeg svarer han:“Jeg sendteeeeee jo sms da jackassssssssssss. lenge før du gikk hit.” Svaret kom bare et par sekuder senere. “Du spurte om vi skulle ta det en annen dag, du sa ikke vi skulle ta det en annen dag. Ikke. Bootycall. Meg. Igjen.”

Harde ord på slutten der. Ikke. Bootiecall. Meg. Igjen.

Det var ingen bootiecall, jeg ble bare gira av tanken om at han ditchet en bootiecall for å henge med meg, uten at jeg egentlig hadde tenkt til å ligge med han eller noe som helst. Det betyr at jeg er kulere/penere enn 1. valget hans. Noe som gjorde meg til hans 1.valg. Utifra han han skriver, så trodde han jo at han var en bootiecall. I win.

Jeg svarte han: “Du er ikke noen bootycall så slutt å furte. og jeg sovnet før 22:00 i går”

Han var rask på avtrekkeren: “Awkai, da. Jeg stod lissom utafor som en annen brødjøde og frøys nesten tissen av meg.”

Jeg måtte le litt, han er funny, og sjarmerende, og jeg har vært idiot mot han. Gud så råtten jeg kan være, men heldigvis har jeg lært og jeg håper at dere lærer av dette og. Ikke bootiecall en som ikke er en bootiecall.

( Disse historiene er fiktive og har ingenting med virkeligheten å gjøre. )